|
Jarl i Möre, Norge (Tore den tyste).
Born about 872 in Möre/Romsdal fylke.
Died about 938 in Möre/Romsdal fylke.
Jarl är i äldre tider troligen benämningen en fri man av god ätt. Olav 'den helige' hade bara en
jarl med rang efter kungen, men över lendman. Användes som titel för hövdingar, när Norge
bildades. Efter Magnus 'Lagaböte' blev en jarl likställd med hertig, men fick inte sitta i högsätet
vid kungen. Jarlnamnet gavs till de, som stod kungahuset nära; äktfödda söner, bror och nära
ingifta. Siste jarlen i Norge var ärkebiskop Jörund, död år 1309. (Källa: Kulturhistorisk leksikon
for nordisk mellomalder, gm Arnfinn Kjelland, Norge)
Jarlen Tore 'Tiende' Ragnvaldsson var född cirka år 862 och dog mellan år 938 och år 940.
Utsågs av Harald ' Hårfager' till jarl över Möre och Romsdal i Norge efter faderns död år 892.
(Källa: Kjell Høyer, Norge)
Tore Teiande Ragnvaldsson, jarl. Født ca 862. Død mellom 938 og 940. Tore den Tause ble
jarl over Møre etter farens død i 892. Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald
Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo
imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige
grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt
Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter til ekte. Tore hadde, foruten hele
Møre, også Romsdal. (Källa: Kjell Høyer, Norge)
Da kong Harald var 40 år gammel, var mange av sønnene hans voksne karer, de var tidlig
modne alle sammen. Da gikk det etter hvert slik at de ble misnøyde med at kongen ikke ga
dem noe rike, men satte en jarl i hvert fylke; de mente jarlene var av mindre ætt enn de selv
var. En vår la de av sted, Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome, med en stor flokk og kom
uventet over Ragnvald Mørejarl, kringsatte huset for ham og brente ham inne med 60 mann.
Så tok Halvdan tre langskip, fant mannskap til dem og seilte vest over havet. Gudrød satte
seg fast i de landene som Ragnvald jarl hadde hatt før. Men da kong Harald hørte dette, dro
han straks mot Gudrød med en stor hær, og Gudrød så ingen annen utvei enn å gi seg over til
kong Harald, og kongen sendte ham øst til Agder. Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald
jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande
(den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt. Halvdan Hålegg kom helt
uventet vest til Orknøyene og Einar jarl (Tores halvbror) flyktet straks fra øyene; han kom
tilbake samme høst og kom da uventet på Halvdan. De møttes, det ble en kort kamp og
Halvdan flyktet, da var det nesten natt. Einar og hans folk lå uten telt den natten, og om
morgenen, da det tok til å lysne, lette de etter flyktningene rundt på øyene og drepte alle, der
de fikk tak på dem. Da sa Einar: Nei om jeg vet hva det er jeg ser der ute på Rinansøy
(Ronaldsey), om det er fugl eller mann, snart reiser det seg opp, og snart legger det seg ned.
Så dro de dit bort, og der fant de Halvdan Hålegg og tok ham til fange. Einar jarl kvad denne
visen om aftenen, før han gikk til kamp: Jeg ser ei fra Rolvs hender, eller fra Rollaugs, spydet
fly i fiendeflokken; far vår bør vi hevne; i kveld, mens vi kjemper, over kruset og drikken sitter
tyst på Møre Tore jarl og tier. Da gikk Einar bort til Halvdan; han ristet ørn på ryggen hans på
denne måten; han stakk sverdet inn i brysthulen ved ryggraden og skar alle ribbenene over
ned til lendene, og dro lungen ut der; det var Halvdans bane. Han må være død straks før eller
etter Håkon Adelstensfostres tronbestigelse i 935, da han som den mektige mann han var ikke
nevnes under Håkons regjering. (Källa: Heimskringla, Harald 'Hårfagers' saga)
|