|
Småkung på Sundmöre, Norge.
Born about 900 in Giske, Möre/Romsdal.
Died after 940 in Giske, Möre/Romsdal.
Kung på Sundmöre i Norge. Arnvid levde cirka år 900. En Arnvid Torarinsson föll vid Solskjel i
ett slag mot Harald 'Hårfager', men den kampen avgjordes emellertid cirka år 864, alltså mer än
100 före denne Arnvid, men den fallne Arnvid kan möjligen vara hans farfars far. (Källa: Kjell
Høyer, Norge)
Våren etter rustet kong Harald en stor hær fra Trondheimen, og sa at med den ville han seile til
Sunnmøre. Solve Klove hadde ligget ute på hærskip om vinteren og herjet omkring på
Nordmøre, drept mange av kong Haralds menn, og ranet noen; en tid på vinteren hadde han
vært hos sin frende kong Arnvid på Sunnmøre også. Da de fikk høre at kong Harald kom,
samlet de folk og fikk mange med seg, for det var mange som syntes de hadde noe å hevne
på kong Harald. Solve Klove reiste sør i fjordene til kong Audbjørn, som rådde der, og ba ham
om hjelp, ba at han skulle komme med sin hær og hjelpe ham og kong Arnvid; han sier: Det er
lett å se at vi nå alle bare har ett valg; vi kan reise oss mot kong Harald alle sammen, da har vi
stor nok styrke, og skjebnen får rå for seieren, ellers må vi bli Haralds treller, og det er ikke et
vilkår for menn som ikke har ringere navn enn Harald selv. Min far syntes det var bedre å falle i
kamp i sitt kongedømme, enn å bli kong Haralds undermann. Solve talte slik for at Audbjørn
lovte å komme; han dro sammen en hær og seilte nord til kong Arnvid, og nå hadde de en
svær hær. Da fikk de vite at kong Harald var kommet nordfra. De møttes innenfor Solskjel.
Det var skikk når man kjempet ombord at man skulle binde sammen skipene og kjempe om
stavnene; slik det ble gjort her også. Kong Harald la sitt skip mot skipet til kong Arnvid, der ble
kampen kvassest, og folk falt tett på begge sider, men til slutt ble kong Harald så vill og vred
at han gikk fram i rausnen (stavnen) på skipet sitt, og sloss der så hardt at alle frambyggene på
Arnvids skip vek bakover helt til masten, og noen falt. Kong Harald gikk over på skipet, og
kong Arnvids menn tok flukten. Arnvid selv falt på sitt skip. Kong Audbjørn falt også, men
Solve flyktet. Så sier Hornklove: Gramen vakte spydvær, vilt pilene hvinte, Skogul larmet;
blodet suste rødt i sårene; da for fyrsten segnet livløse menn i stavnen, sverd raste mot
skjoldet, og sverdfargeren seiet. Av kong Haralds menn falt Asgaut og Asbjörn, hans jarler, og
mågene hans, Grjotgard og Herlaug, sønner til Håkon Ladejarl. Solve var i viking i lang tid
etterpå og gjorde ofte stor skade i kong Haralds rike. (Källa: Heimskringla, Harald 'Hårfagers'
saga)
|