|
Frankisk kung och romersk kejsare 840 - 843.
Född omkring 795 i Frankrike.
Död 855-09-25 i Prüm, Frankrike.
Lothar I blev år 817 sin faders medregent, men kom med sina bröder Karl den skallige och
Ludvig den tyske i motsättning till fadern. Efter dennes död tvingades Lothar av sin bröder till
fördraget i Verdun år 843, då riket delades mellan bröderna. Själv behöll Lothar Italien och en
remsa mellan Frankrike och Tyskland. Före sin död delade han riket mellan sönerna Karl,
Ludvig och Lothar. (Källa: Bra Böcker)
Lothar I av Franken. Keiser. Född 795. Gift med Irmengard av Tours 821-10-15. Död
855-09-29 Prüm. Tysk-romersk keiser 840 - 855. Forholdet mellom Ludvig og hans sønner og
mellom sønnene innbyrdes var et sørgelig kapitel, fullt av hat og fiendskap. Maktlyst og tarvelig
egennytte fikk uhemmet drive sitt spill og tro og lover ble trampet under fot. Lothar, den eldste
av Ludvigs tre sønner, var like herskelysten som han var intrigant. I 817 ble han valgt til sin
fars medkeiser og fremtidige etterfølger under en riksdag i Aachen, mens Ludvigs to yngre
sønner fikk hvert sitt kongerike, men som lydfyrster under Lothar. Dette ble stadfestet av pave
Paschalis I, som i 823 kronet Lothar til keiser. I 830 brøt det ut et opprør mot keiser Ludvig og
hans nye hustru, Judith. Det var først og fremst det kirkelige partiet som ville hevne seg fordi
keiserinnen hadde visst å skaffe seg alt for stor innflytelse over sin gemal, og dessuten sluttet
kongens sønner av første ekteskap seg til opprørerne. Judith ble beskyldt for ekteskapsbrudd
og tvunget til å ta nonnesløret og Ludvig måtte bøye seg for riksforsamlingens krav om at han
skulle avstå keiserverdigheten til Lothar. Tilsynelatende behandlet Lothar sin far med stor
ærbødighet, men hadde i virkeligheten berøvet ham hans frihet og omga ham bare med
munker som skulle forberede ham til å tre inn i et kloster. Men en så herskesyk og hjerteløs
egoist som Lothar var ikke den rette til å vinne hverken undersåttenes eller sine brødres
sympati. Stemningen slo plutselig om til fordel for den gamle keiseren, sønnene kom i krig med
hverandre, og i løpet av mindre enn et halvt år hadde en ny riksdag gitt kronen tilbake til
Ludvig. Snart etter fikk også keiserinnen sin frihet igjen og med den også sin tidligere
innflytelsesrike stilling. Før farens død i 840 hadde Karl og Lothar blitt enige om å dele riket
mellom seg. Uten å bekymre seg om de løftene han hadde gitt den avdøde med hensyn til
hans yndlingssønn, bestemte Lothar seg til å gjøre seg til herre over hele riket. Mens Lothar
forberedte seg til et væpnet oppgjør med Ludvig 'den Tyske', forsikret han Karl om sitt
vennskap. Men Karl kjente sin halvbrors falskhet alt for godt til ikke å gjennomskue hans
hensikter og mente det var tryggere å sette sin lit til våpenmakt enn til Lothars
vennskapsforsikringer. Under slike forhold var det rimelig at Karl og Ludvig fant hverandre og
ble enige om å glemme sitt gamle uvennskap. De sluttet forbund mot sin felles fiende og
beseiret ham også i blodig slag ved Fontenoy i 841. Men dermed var ikke kampen avgjort.
Lothar var en mester når det gjaldt renker og intriger. Han sendte ut oppviglere som egget
sakserne til opprør mot Ludvig, og for å skaffe Karl lignende vanskeligheter på halsen, unnså
han seg ikke for å gjøre felles sak med de hedenske mennene fra Norden. Krigen ble ført med
stadig større grusomhet og hensynsløshet, og i bevisstheten om at det nå mer enn noensinne
gjaldt å holde sammen, møttes Ludvig og Karl i Strasbourg i 842 og bekreftet sitt forbund med
høytidelige eder. Det er interessant å merke seg at for at begge hærene skulle kunne forstå
innholdet av denne overenskomsten, var dokumentene avfattet både på tysk og på det
romanske språk som fransken har utviklet seg fra. De er for øvrig blant de eldste av de tekster
med både fransk og tysk språk som er bevart. Også i Italia holdt nå et særskilt folkemål på å
utvikle seg av latinen. Det var begynnelsen til det italienske språket vi kjenner i dag. Den
høytidelige overenskomsten mellom Karl 'den Skallede' og Ludvig 'den Tyske' gjorde Lothar
betenkt, og han tilbød forhandlinger. Han sendte bud og hilsen til sine brødre at han 'innså sin
brøde mot Gud og mot dem og ønsket å få slutt på den fordervelige striden' og erklærte seg
villig til å gå med på at riket ble oppdelt i tre omtrent like store kongedømmer. Både fyrster og
folk lengtet nå etter å få en slutt på krigens redsler, og etter lange forhandlinger kom det i 843
til et forlik i Verdun. Ludvig 'den Tyske' fikk landene øst for Rhinen og Weser, Karl 'den
Skallede' landene vest for Rhône, Saône, Maas og Schelde, mens Lothar fikk beholde det
mellomliggende område fra og med Italia i syd til og med Friesland i nord, samt
keiserverdigheten. Det riket som Lothar fikk ved riksdelingen i Verdun, var en kunstig og
unaturlig statsdannelse uten indre enhet, en langstrakt landremse innestengt mellom de to
andre rikene og med åpne grenser mot begge. Så utmattet som befolkningen nå også var etter
de langvarige slektsfeidene, maktet de heller ikke å gjøre fyldest for seg hverken mot
vikingene i Nordsjøen eller sarasenerne i Middelhavet. Da var det østfrankiske rike bedre i
stand til å bekjempe slaverne, ikke minst fordi Ludvig 'den Tyske' var den dyktigste, klokeste
og sterkeste av brødrene. Han minnet om sin store farfar, ikke bare av skikkelse, men også
ved sine indre egenskaper. Den 'broderlige endrektighet' som var kommet i stand i Verdun, ble
det snart så som så med. Den ble nok nødtørftig lappet sammen igjen på nye møter, hvor
brødrene tilga hverandre og lovet at de skulle glemme alt gammelt nag og ikke lytte til
ondsinnede rådgivere, og enkelte år kunne man også oppleve at 'det hersket en slik fred
mellom brødrene at mange undret seg over det', for å bruke en av de gamle annalisters ord.
Men forholdet mellom dem var like spent for det, og Lothar hadde stadig sine følehorn ute for å
undersøke om han ikke skulle kunne spille Ludvig ut mot Karl. Først da han merket at døden
nærmet seg, ble det slutt på hans maktbegjær og intriger. Da gjorde han bot og ble munk i
Prüm. Men bare seks dager senere, den 29.09.855, endte hans syndefulle liv. (Källa: Tore
Nygaard, Linköping)
|
Född omkring 795 i Frankrike.
Död 855-09-25 i Prüm, Frankrike.
Frankisk kung och romersk kejsare 840 - 843.
