|
Henrik I (Fågelfängaren), kung i Tyskland från 919-936.
Född omkring 876 i Tyskland.
Död 936-06-02 i Sachsen, Tyskland.
Henrik I 'Fuglefangeren' var stifter at det sachsiske hus. Han ble hertug i Sachsen etter farens
død i 912 och konge av Tyskland 919 - 936.
Da Ludvig barnet døde i 911, holdt hele det tyske rike på å gå i fullstendig oppløsning. For å få
slutt på den stadige oppdelingen av riket ved hvert arveskifte, ble Tyskland nå gjort til et
valgrike. Merovinger og karolinger hadde skapt sitt rike ved erobringer og betraktet det som et
slags storgods, som kongen kunne stykke ut til sine sønner etter forgodtbefinnende. Men fra
nå av skulle kongedømmet ikke lenger være arvelig. Kongen skulle velges av folket, dvs.
valget ble foretatt av rikets fornemste fyrster - hertugene - med de andre stormennenes og
folkets bifall. En slektning av de siste karolinger, hertug Konrad av Franken, ble den første
tyske valgkonge. På sitt dødsleie viste han bevis på sitt høysinn ved å overvinne seg selv til å
oversende kronen, rikssverdet og kongekåpen til den dyktigste av sine motstandere, hertug
Henrik av Sachsen. Tysklands vel lå Konrad mer på hjertet enn noe annet, og om noen skulle
kunne redde rikets enhet, måtte det være Henrik, som også hadde sine stammefrender, de
mektige sakserne, i ryggen. Henrik går i middelalderkrønikene under navnet 'Fuglefangeren'
fordi han var ute på fuglejakt da han mottok budet fra Konrad. At han var en ivrig jeger, er i
hvert fall ganske sikkert. Henrik ble valgt til konge i 919. Han tilhørte en ualminnelig livskraftig
slekt, hans farmor Oda ble således hele 107 år gammel. Selv hadde han en imponerende
skikkelse, men var temmelig stor og tung, en ekte saksisk folkekonge. Hans rettlinjede
karakter og store viljestyrke som var parret med en velgjørende og gemyttlig ro, gjorde at han
nettopp var den rette mann til å forene stridbare viljer og holde et vaklende rike sammen. Som
menneske var han godhjertet og trofast, som politiker like seig og utholdende som han var
klok. Overfor slaverne førte Henrik en kraftig og fremgangsrik politikk og tsjekkerne i Böhmen
og Mähren ble tvunget til underkastelse under det tyske rike. Saksernes gamle arvefiende,
venderne øst for Elben, beseiret han også, og fikk dessuten satt stopp for vikingenes
herjinger. Han oppsøkte danskene i deres eget land, tilføyde dem et knusende nederlag og
tvang danskekongen til å sverge ham troskapsed. Selv madjarenes stormflod lyktes det Henrik
å demme opp for - i hvert fall for sitt eget hertugdømmes vedkommende - ved å oppføre
befestede murer rundt alle bebodde steder i Sachsen og utstyre dem med garnisoner. Av disse
borgene oppsto senere de første saksiske byene. Dessuten arbeidet han på å skape et sterkt
kavaleri, så han kunne føre sine kriger mest mulig med rytterhærer, 'små, men helt av jern', og
det lyktes også virkelig for ham å kaste de ungarske hordene tilbake med slik kraft at de
senere ikke våget seg over Tysklands grenser så lenge Henrik levde. Henrik hadde stått fram
i den ytterste nød og reddet Tyskland ikke bare fra indre oppløsning, men også fra store ytre
farer. Men hadde han ikke hatt sine stammefrender saksernes urokkelige styrke å støtte seg
til, ville han neppe ha kunnet gjennomføre den store oppgaven han hadde påtatt seg. Han
døde av slag i 936. (Källa: Tore Nygaard, Linköping)
Henrik 'Fågelfängaren' av Tyskland. Kung av Tyskland, han dog 936-06-02 i Mensleben,
Tyskland; son till Otto 'den lysande' av Sachsen; gift med Matilda 'den helga' von Ringelheim,
född 892 i Mesleben, Sachsen, Tyskland och död 968-05-14 Mensleben, Sachsen, Tyskland.
Hon var dotter till Theodoris von Ringleheim, död 920 och Ragnhildis Ludmilla, dotter till
Gottfried; barn: Gerberga von Sachsen. (Källa: Ingvar Sahlin)
|
Född omkring 876 i Tyskland.
Död 936-06-02 i Sachsen, Tyskland.
Henrik I (Fågelfängaren), kung i Tyskland från 919-936.
