|
Kung i Viken, Norge.
Född omkring 885 i Rogaland, Haugesund.
Död omkring 941 i Ringerike, Buskerud Fylke.
Olav 'Geirstad-Alv' var konge i Viken. Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter
til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks.
Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv,
Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring
Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd. Folk sier
at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine.
Snorre beskriver også tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.
Ca. 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike.
Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge. Olav 'Geirstad-Alv' ble allerede i
934 drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks. Kong Harald var nå åtti år gammel, han ble så
tungfør at han ikke syntes han orket å reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker.
Da leidde han Eirik, sønn sin, til høgsetet og ha ham makten over hele landet. Men da de
andre sønnene til Harald fikk høre det, så satte Halvdan Svarte seg i kongshøgsetet; han tok
styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trønderne med seg. Etter Bjørn
kjøpmanns fall hadde hans bror Olav fått riket i Vestfold, og han hadde hos seg Gudrød, sønn
til Bjørn. Olavs sønn het Trygve, Gudrød og han var fosterbrødre og jevnaldrende på lag,
begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var større og sterkere enn noen
annen. Da nå vikværingene hørte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til
overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To år senere døde
Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor
hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til
konge.
Kong Harald levde i tre år etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han på
Rogaland eller Hordaland, på de storgårdene han hadde der. Året etter kong Haralds død tok
kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og
Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om
at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som
faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem;
dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav
møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip
og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite
noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og
fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to.
Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt. Eirik dro omkring i
Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og Gudrød flyktet til
Opplandene. (Källa: Tore Nygaard, Linköping)
|
Född omkring 885 i Rogaland, Haugesund.
Död omkring 941 i Ringerike, Buskerud Fylke.
Kung i Viken, Norge.
